Åpenhetsloven

Den 1. juli 2022 vedtok stortinget åpenhetsloven. Loven har som formål å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og tjenester. Formålet er også å sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold.

Redegjørelsen

Organisering

Vår virksomhet er organisert som et aksjeselskap med forretningsadresse i Hvitstenveien 280, 1542 Vestby. Vår virksomhet er del av det organiserte arbeidslivet og er tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Driftsområde

J.I. Bygg AS er en solid totalentreprenør med egen tømrerstab. Vårt driftsområde er bygg- og anleggsbransjen. Vi prosjekterer og utfører byggearbeid av varierende størrelse og omfang for både offentlig og privatsektor i Norge. I vår portefølje har vi mindre rehabiliterings- og byggeprosjekter, samt større rehabiliteringsprosjekter og oppføring av offentlige bygg, boligkomplekser og tjeneste- og service bygg. Vi har ingen egenproduksjon av produkter. Alt av produkter som brukes i vår drift er kjøpt inn fra produktprodusenter eller fra produktleverandører som byggevareforhandlere og andre grossister. Som totalentreprenør består hoveddelen av arbeidskraften i større prosjekter av mannskap fra underentreprenører.
‍

Forankring av ansvarlighet i retningslinjer og styringssystemer

I tråd med åpenhetsloven har vi gjennomgått og oppdatert våre etiske retningslinjer for å sikre at grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold er klart forankret i virksomheten. Retningslinjene er blitt vedtatt av ledelsen og styret, og de brukes aktivt i hele organisasjonen. Du finner dem tilgjengelig på våre nettsider her. De etiske retningslinjene er også videreført i våre generelle kontraktsbestemmelser. Enhver underentreprenør vi inngår kontrakt med er forpliktet til å sette seg inn i disse retningslinjene og videreføre dem i deres egen virksomhet og verdikjede.

Videre i våre generelle kontraktsbestemmelser har vi lagt til en bestemmelse om åpenhetsloven. Bestemmelsen gir oss mulighet til å ettergå redegjørelser og egenerklæringer om arbeid med åpenhetsloven ved mistanke om mangelfulle aktsomhetsvurderinger. Den gir oss også mulighet til å hente inn informasjon om underleverandørenes egen verdikjede også fra kontraktsparter som ikke selv er omfattet av åpenhetsloven.

Vår rutine for håndtering av faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold er basert på BNL sin rutine for oppfyllelse av plikter etter åpenhetsloven. Denne rutinen ligger tilgjengelig på BNL sine nettsider. Rutinen omfatter fordeling av ansvar og arbeidsoppgaver i vår virksomhet, kartlegging og vurdering av negativ påvirkning/skade ut fra egen virksomhet, leverandørkjeder og forretningsforbindelser, samarbeid om gjenoppretting og erstatning der det er påkrevd, stansing/forebygging av negativ påvirkning/skade, overvåkning av gjennomføring og resultater, samt kommunisering av hvordan påvirkningen er håndtert og behandling av informasjonskrav. Vi har tilpasset rutinen slik at den samsvarer med hvordan vi har valgt å organisere ansvaret for aktsomhetsvurderinger, tiltak og evaluering av tiltak. Hovedansvaret ligger hos styret i J.I. Bygg og ledelsen.
‍

Risiko og tiltak

Vi har aktivt benyttet OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv i våre egne aktsomhetsvurderinger. Veilederen har vært et nyttig hjelpemiddel i vurderingen av risiko og prioritering av tiltak. En vesentlig faktor i vår prioritering av tiltak er vår evne til å påvirke de faktiske eller potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold vi finner i egen verdikjede. Vi har valgt å prioritere og innføre tiltak der vi har størst påvirkningsmulighet. Desto lenger ut fra egen virksomhet vi beveger oss, desto mindre påvirkningsmulighet har vi over aktørene i verdikjeden.

Bygg- og anleggsbransjen er en svært ressurskrevende bransje. Som totalentreprenør har vi en omfattende og skiftende verdikjede, som involverer et stort antall mennesker og produkter i verdiskapingen. En omfattende verdikjede øker også sannsynligheten for potensiell eller faktisk negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold.
‍

Egenvirksomhet

Vi har ikke avdekket faktisk skade på grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold i vår egen virksomhet. Med «egen virksomhet» refererer vi til våre egne ansatte og forhold internt i organisasjonen. Likevel er det potensiell risiko for diskriminering og trakasserende atferd på bransjenivå. Ofte på bakgrunn av faktorer som kjønn og legning. Derfor har vi sett innføringen av åpenhetsloven som en mulighet til å arbeide mer systematisk med våre eksisterende plikter som aktivitet- og redegjørelsesplikten (ARP). I den forbindelse har vi tatt i bruk Equality Check sitt ARP-verktøy for å styrke og systematisere arbeidet med likestilling, mangfold og inkludering. Redegjørelsen for likestillingssatus i J.I. Bygg, mål og tiltak vil være tilgengelig i årsberetningen som blir publisert neste år i tråd med regnskapsloven.

Det forventede resultatet av tiltakene er at vi minimerer risikoen for diskriminering og trakassering i J.I. Bygg. Vi ønsker å bidra til et bransjeløft for å fjerne negative holdninger og sjargong.
‍

Underleverandører(UE)

Utover vår egen virksomhet er våreunderleverandører våre nærmeste forretningsforbindelser. Som totalentreprenør har vi stor påvirkningsmulighet til å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold i denne delen av verdikjeden vår.

I løpet av 2022 og 2023 avdekket vi avvik og brudd på allmengjøringsforskrifter hos noen av våre underleverandører gjennom påseplikten. Sosial dumping og overtredelse av nasjonal lovgivning for lønns- og arbeidsvilkår er dessverre en kjent problematikk i bygg- og anleggsbransjen. Avvikene vi oppdaget fikk ulike konsekvenser. Noen avvik var kun mindre feil i dokumentasjon, som ble rettet opp i. Andre tilfeller kunne UE dokumentere etterbetaling til de ansatte. Det var også situasjoner der vi tok kontakt med Arbeidstilsynet, samt tilfeller der vi eller den ansvarlige underleverandøren avsluttet kontrakten med UE på grunn av misligholdet.
‍

For å redusere risiko for sosial dumping og brudd på allmengjøringsforskrifter har vi iverksatt følgende tiltak:

Vi har oppdatert vår rutine for påseplikt etter en generell risikovurdering av underleverandører. Risikovurderingen baserte seg på risikofaktorer som bransjerisiko, virksomhetsrisiko og kjent risiko. I denne kartleggingen ble det identifisert tre fagområder fra bygg- og anleggsbransjen som utgjør en større risiko for negativ påvirkning. I henhold til den oppdaterte rutinen vil vi alltid gjennomføre påseplikt av underleverandører som tilhører risikofagene, i tillegg til gode påsepliktrutiner generelt. Vi har også tydeliggjort trinnene i eskaleringsprosedyren dersom vi finner avvik under en påseplikt.

Overordnet skal vi gi kontraherte firmaer muligheten til å rette opp eventuelle avvik fra gjeldende allmengjøringsforskrifter. Dokumentasjon av slike gjenopprettingstiltak er påkrevd. Uavhengig av gjenopprettingstiltak vil vi kontakte arbeidstilsynet slik at de kan gjøre en selvstendig vurdering. Dette er for å kunne fremme seriøsitet i bransjen og sikre anstendig arbeidsforhold for alle de ansatte i firmaet.  

En viktig del av arbeidet med å redusere risikoen for sosial dumping og brudd på allmengjøringsforskrifter skjer også før og under kontraktsinngåelsen. Vi har innført krav om at underentreprenører skal være innmeldt i StartBANK under den perioden de er kontrahert av oss. Unntak fra dette kravet kan gjøres hvis vi vurderer risikoen for lav. Vi oppfordrer alle relevante aktører i bransjen til å bli registrert i StartBANK. StartBANK er et anerkjent leverandørregister som fremmer bruk av seriøse aktører i bygg- og anleggsbransjen gjennom åpenhet og mulighet til å konkurrere på like vilkår.

Ved kontraktsinngåelse informerer vi også underleverandører om gjeldende allmengjøringsforskrifter og våre forventinger om etterlevelse av lovverket. Disse forventingene er kontraktsfestet i våre generelle kontraktsbestemmelser. Vi har tatt opp problematikken om sosial dumping og brudd på lønns- og arbeidsvilkår på forskjellige arenaer for å øke bevisstheten om disse utfordringene blant de ansvarlige for kontraktsinngåelser.

Vi tror at resultatet av disse tiltakene vil bidra til å fremme seriøsitet i bygg- og anleggsbransjen.
‍

Planlagte tiltak:

Diskriminerende og trakasserende atferd er en annen velkjent problematikk i bygg- og anleggsbransjen. Flere kvinner i bransjen rapporterer tilfeller av slike hendelser, noe som er i direkte strid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold. Selv om vi ikke har kjennskap til konkrete situasjoner der slike hendelser har skjedd, kan vi ikke utelukke muligheten for at de har funnet sted på noen av våre byggeplasser.

Videre ønsker vi å etablere varslingssystemer på prosjektene våre for å muliggjøre rapportering av uakseptabel atferd på lik linje med intern varsling i organisasjonen. Målet vårt er å skape en arbeidsplass der alle ansatte føler seg trygge og ivaretatt. Dette skal også gjelde våre underleverandører ute på prosjektene våre.
‍

Produktleverandører

Som nevnt innledningsvis har vi ingen egen produksjon av produkter. Alle produktene som brukes i vår virksomhet blir direkte kjøpt inn fra produktprodusenter eller fra produktleverandører som byggevareforhandlere og andre grossister. Ettersom vi gjør innkjøp fra eksterne kilder, har vi begrenset påvirkningskraft over forholdene produktene er fremstilt under. Avhengig av kontrakten i byggeprosjektene blir innkjøpene gjort av oss og/eller underleverandører.

Det er som regel høy risiko for negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold knyttet til produkter, spesielt på råvarenivå. Dette skyldes ofte fordi produktene blir produsert i land hvor lovgivningen ikke tilstrekkelig beskytter arbeidstakernes rettigheter. Geografisk risiko er derfor en viktig faktor knyttet til produktene.

Metallbaserte produkter, importert trevirke og stein er vanlige bygg- og anleggsmateriell som vi bruker i bransjen. Disse produktene er oppført på Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØs) liste over høyrisikoprodukter for brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Videre er elektronikk, IKT utstyr, andre produkter som inneholder konfliktmineraler, kontorrekvisita, møbler, tekstiler, arbeidstøy og fottøy, kjøp av biler og andre kjøretøy også inkludert på denne listen.

Ved kartleggingen av leverandørene vi benyttet i 2022, så vi at nesten alle våre leverandører leverte produkter som på en eller annen måte kan plasseres i produktgruppene nevnt over. DFØs høyrisikoliste indikerer derfor at det er gjentakende svært høy og høy risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold på råvare- og komponentnivå i produkter vi kjøper inn til vår virksomhet. Det kan ikke hevdes at J.I. Bygg har forårsaket eller bidratt til brudd på disse nivåene, ettersom produksjonen skjer mange ledd utenfor vår virksomhet. Likevel er vi direkte knyttet til disse bruddene eller potensiell negativ påvirkning gjennom våre innkjøp. Vi har derfor et ansvar for å påvirke og forebygge. J.I. Bygg erkjenner vår rolle som totalentreprenør i å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold i hele verdikjeden vår.
‍

For å bidra med å påvirke og forebygge potensiell negativ påvirkning i våre produktverdikjeder har vi iverksatt følgende tiltak:

Vi har igangsatt arbeidet med å kartlegge hvilke av våre produktleverandører som omfattes av åpenhetsloven eller som kan redegjøre for deres arbeid for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold i deres verdikjede. Dette vil være en kontinuerlig prosess ettersom våre leverandører varierer over tid. Produktleverandørregisteret resulterer i en prekvalifiseringsliste.

Vi har gjennomgått vår innkjøpspraksis og oppdatert vår innkjøpsveileder, og vi vil i første omgang begrense egne direkte innkjøp til leverandører fra prekvalifiseringslisten. Hvis vi ønsker å handle med produktleverandører og produktprodusenter utover prekvalifiseringslisten, forplikter vi oss til å undersøke leverandørens arbeid med å fremme samfunnsansvar i deres verdikjede. Om nødvendig vil vi forsøke å påvirke leverandøren til å starte arbeidet med aktsomhetsvurderinger.

Den nye innkjøpspraksisen vil i første omgang kun gjelde J.I. Bygg sine egne direkte innkjøp. Innkjøp gjort av våre underleverandører på prosjektene vil ikke bli underlagt samme praksis. Dette er fordi vi ønsker å innarbeide de nye rutinene i egen virksomhet før vi pålegger våre underleverandører å følge innkjøpspraksisen. På denne måten vil vi møte på de praktiske utfordringene først og utforme en gjennomtenkt praksis og system.

Vi tror disse tiltakene vil øke vår bevissthet og kunnskap om opprinnelsen til produktene og forholdene de er produsert under. På denne måten kan vi ta aktive valg om hvilke produktleverandørkjeder vi ønsker å støtte og være direkte knyttet til. Vi vil også følge med på bransjeinitiativer for å oppnå enda større innflytelse.
‍

Oppfordring

Dette er det første året der selskaper over en viss størrelse må redegjøre for sitt arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold i deres verdikjede. Aktsomhetsvurderingene vil være en kontinuerlig prosess frem til vi oppnår en bærekraftig forretningspraksis som omfatter hele verdikjeden, helt ned på råvarenivå. Dette vil ta tid og krever samarbeid i bransjen, på tvers av bransjer, markeder og land for å oppnå. Derfor oppfordrer vi alle firmaer, uavhengig om de omfattes av åpenhetsloven, til å starte dette arbeidet.

Vi ser frem til vårt eget og bransjens videre arbeid med å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold.

Dersom du har ytterligere spørsmål om vårt arbeid med aktsomhetsvurderinger, kan du kontakte oss på aapenhetsloven@jibygg.no. Vi henviser til §§ 6 og 7 i åpenhetsloven for veiledning om hvilken informasjon som kan etterspørres og hva vi plikter å svare på.

‍